Arv

Arving kan være basert tre grunnlag:

1) Slektskap

En livsarving er en etterkommer etter arvelateren/den avdøde. Dette vil si at barn, barnebarn og oldebarn osv. er livsarvinger i et arveoppgjør etter arvelateren. Adopterte barn regnes på lik linje som biologiske barn.

Denne gruppen personer kalles også for første arvegangsklasse. Såfremt det finnes arvinger i denne gruppen vil disse som utgangspunkt arve alt arvelater etterlater seg. De har førsteprioritet foran de andre arvegangsklassene.

 

2) Ekteskap/partnerskap    

Ektefeller har arverett etter arveloven. Dersom arvelater etterlater seg livsarvinger har ektefellen krav på ¼ i ektefellearv. Ektefellen vil uansett ha krav på minstearv på 4 G      

En ektefelle har rett til å sitte i uskifte når den andre ektefellen faller fra. Uskifte innebærer at en slipper å foreta arveskifte med den avdødes andre arvinger. Skiftet blir da utsatt til lengstlevende ektefelle faller bort eller selv velger å skifte. Ektefellenes felles barn må respektere uskifteretten fult ut, og kan ikke kreve skifte. Hvis førstavdøde derimot har særkullsbarn (barn fra tidligere forhold), må disse gi sitt samtykke. 

 

3) Testament

Arvelater kan fritt disponere over 1/3 av sin formue ved testament. Dersom arvelater ikke har livsarvinger står arvelater fritt til å disponere over hele arven ved testament.

Dersom avdøde ikke har opprettet testament bestemmer arveloven hvem som er arving, og hvor mye hver arving får. Reglene i arveloven gir arv til dem man antar står avdøde nærmest.

 

 

Samboere har ikke rett til arv etter arveloven. Mange samboere oppretter derfor gjensidig testament.

Unntaket er dersom samboeren har, har hatt eller venter felles barn med avdøde. Samboeren har i et slikt tilfelle krav på en arv tilsvarende 4 ganger folketrygdens grunnbeløp.

© 2016 Advokatfirmaet Bakke - All rights reserved.

Utviklet av Netconsulting AS